Bli med å sette seksualitetsundervisning på dagsorden i lokalvalget
Valgkampen er i gang, og 9. september 2019 skal det på nytt velges representanter til landets by- og kommunestyrer. Politikerne som stemmes inn vil få ansvar for en rekke offentlige tilbud og tjenester, deriblant grunnskolen. Med dette følger også ansvaret for å sikre at barn og unge får tilgang til den helhetlige seksualitetsundervisningen de har krav på etter læreplanverket – noe mange elever i Norge rapporterer at de ikke får¹.
Ansvaret krever derfor handling, og med lokalvalget rett rundt hjørnet er spørsmålet om hvorvidt listekandidatene er klare for å svare på utfordringen høyst aktuelt. Frem mot valgdagen vil Sex og Politikk derfor jobbe med å sette #lokalseksualpolitikk på den politiske agendaen – og vi håper du vil være med!
1. Sex og Samfunn (2017). Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS. Hentet fra https://sexogsamfunn.no/klinikk-og-tilbud/seksualitetsundervisning/undersokelser/
RESSURSPAKKE
På denne siden har vi samlet informasjon og ressurser som kan benyttes til å opplyse og utfordre lokalpartiene om hvordan de kan arbeide lokalt for å sikre at elever i grunnskolen får likeverdig tilgang til undervisning om kropp, identitet, grensesetting og seksualitet.
Vi håper på at mange vil ta del i, følge, like og dele arbeidet for #lokalseksualpolitikk på Facebook og Instagram gjennom valgkampen!
INTRO
Ifølge FNs Befolkningsfond er kunnskap om kropp, identitet og seksualitet grunnleggende for at mennesker skal kunne utvikle positiv selvfølelse og kroppslig autonomi, samt kunne inngå trygge, samtykkende og respektfulle relasjoner¹.
Forskning viser konsekvent at helhetlig seksualitetsundervisning er forbundet med utsatt seksuell debut, økt kondombruk og økt bruk av prevensjonsmidler, og at den gir spesielt godt helseutbytte dersom den er læreplanbasert og langvarig, bygger på aktiv og involverende pedagogikk, er tilpasset elevenes alder og erfaring, problematiserer kjønnsroller og –normer, samt fremmer empowerment ² ³.
Derfor er det viktig at barn og unge får tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning, som inkluderer både fysiske, biologiske, emosjonelle og samfunnsmessige aspekter ved seksualitet, og at den er alderstilpasset og følger elevene gjennom hele utdanningsløpet.
1. United Nations Population Fund (n.d.) Comprehensive sexuality education. Hentet fra http://www.unfpa.org/comprehensive-sexuality-education
2. Kirby, D. B. (2008). The impact of abstinence and comprehensive sex and STD/HIV education programs on adolescent sexual behavior. Sexuality Research and Social Policy, 5(18)
3. Kontula, O. (2010). The evolution of sex education and students’ sexual knowledge in Finland in the 2000s. Sex Education, 10(4), 373-386.
Sex og Politikk har siden 2011 tilbudt seksualitetsundervisningsmateriellet «Uke 6» gratis til undervisere i og utenfor skolen.
TILGANG
Det gjeldende læreplanverket slår fast at grunnskoleelever har rett til alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning.
I den gjeldende læreplanen er kunnskap om kropp, identitet, grensesetting og seksualitet integrert i flere kompetansemål på tvers av klassetrinnene, blant annet i naturfag, samfunnsfag og KRLE. Gjennom disse kompetansemålene gir læreplanen overordnede føringer for hvilke temaer som skal inngå i seksualitetsundervisningen.
Læreplanen gir imidlertid ikke føringer for hvordan seksualitetsundervisningen skal gjennomføres, eller hvor stor del av timeplanen den burde ta. Derfor varierer ofte både kvaliteten og mengden av seksualitetsundervisningen som gis fra skole til skole¹.
I en elevundersøkelse fra 2017² svarte hele syv av ti 15-17 åringer at de ønsket mer seksualitetsundervisning i skolen, mens nesten fem av ti rapporterte at de savnet ett eller flere tema i undervisningen de fikk. Resultatene fra undersøkelsen viste også at kun halvparten av elevene hadde lært om overgrep og grenser, og at enda færre hadde fått undervisning om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Dette til tross for at temaene er inkludert i grunnskolens kompetansemål.
Med andre ord må det utarbeides og iverksettes mer konkrete føringer for å sikre at grunnskoleelver får tilgang til seksualitetsundervisningen de har krav på etter læreplanen.
1. Marianne Støle-Nilsen (2018). Seksuell danning. En studie av seksualundervisning i ungdomsskolen. Hentet fra http://bora.uib.no/handle/1956/16082
2. Sex og Samfunn (2017). Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS. Hentet fra https://sexogsamfunn.no/klinikk-og-tilbud/seksualitetsundervisning/undersokelser/
Relevante kompetansemål
Under følger kompetansemål som omhandler kropp, identitet, grensesetting og seksualitet. Disse er basert på mål oppgitt i Utdanningsdirektoratets ressurshefte «Kjønn og seksualitet». I tillegg til konkrete mål i naturfag, samfunnsfag, kristendom, religion, livsyn og etikk (KRLE) og norsk gir den generelle delen av læreplanverket flere invitasjoner til å tematisere kjønn og seksualitet i undervisningen.
Kompetansemål etter 2. trinn
Naturfag
Kropp og helse
- sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
- samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp
Norsk
Muntlig kommunikasjon
- sette ord på egne følelser og meninger
Kompetansemål etter 4. trinn
Naturfag
Kropp og helse
- beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp
- observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, og samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse
Samfunnsfag
Historie
- finne informasjon om og presentere egen familie for en til to menneskealdrer siden og fortelle om hvordan levemåte, levekår og kjønnsroller har endret seg
Samfunnskunnskap
- samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien
- gi eksempler på rettigheter barn har, og ulike forventninger jenter og gutter møter i hverdagen, og samtale om hvordan forventningene kan oppleves
- samtale om tema knyttet til seksualitet, grensesetting, vold og respekt
- lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og forklare konsekvenser ved å bryte normene
- drøfte oppfatninger av rettferdighet og likeverd
KRLE
Filosofi og etikk
- samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn
- samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis
- gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis
- bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett
Norsk
Språk, litteratur og kultur
- forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre
Kompetansemål etter 7. trinn
Naturfag
Kropp og helse
- beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen
- forklare hva som skjer under puberteten og snakke om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering
Samfunnsfag
Historie
- beskrive utviklingen i levekårene for kvinner og menn og fremveksten av likestilling i Norge
Samfunnskunnskap
- snakke om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering, samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikhet
- beskrive roller i egen hverdag og undersøke og snakke om forventninger som knytter seg til disse rollene
- gi eksempler på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir fremstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape
- gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til medvirkning
KRLE
Filosofi og etikk
- samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
- samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet
- samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid
- forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem
Norsk
Muntlig kommunikasjon
- uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres
Språk, litteratur og kultur
- gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker
Kompetansemål etter 10. trinn
Naturfag
Kropp og helse
- beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår
- formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort
- forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges
Samfunnsfag
Utforskeren
- skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger
Historie
- drøfte idealer om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og nåtidig perspektiv
- drøfte viktige forandringer i samfunnet i nyere tid og reflektere over hvordan dagens samfunn åpner for nye forandringer
Geografi
- sammenligne størrelse, struktur og vekst i befolkninger og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid
Samfunnskunnskap
- gi eksempler på hvordan oppfatninger om forholdet mellom kjærlighet og seksualitet kan variere i og mellom kulturer
- analysere kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjellen på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep
- gjøre greie for begrepene holdninger, fordommer og rasisme og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirket, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme
- gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn
KRLE
Filosofi og etikk
- drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder
- reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
Norsk
Språk, litteratur og kultur
- drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende
Engelsk
Muntlig kommunikasjon
- vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker
ANSVAR
Grovt sett kan man si at ansvaret for seksualitetsundervisningen i grunnskolen er fordelt på fire forskjellige aktører: nasjonale styringsorganer, kommunale styringsorganer, skoleledelse og undervisere.
Mens nasjonale styringsorganer har ansvar for at det utvikles nasjonale retningslinjer for seksualitetsundervisningen i skolen (som f.eks. i læreplanen), har lokale styringsorganer ansvar for at disse konkretiseres og implementeres lokalt. Samtidig har ledelsen ved hver enkelt skole ansvar for å tilrettelegge for at retningslinjene blir fulgt, mens underviserne har ansvar for å overholde dem.
På denne måten spiller hver av de ulike aktørene – fra politikere til lærere – en viktig rolle i arbeidet for å gi barn og unge tilgang til kvalitetssikret seksualitetsundervisning. Likevel er det ikke til å stikke under stol at arbeidet som gjøres på systemnivå er det mest utslagsgivende når det kommer til å sikre at denne tilgangen er likeverdig for alle elever, uansett hvilken skole de går på og hvem de har som lærere.
Siden by- og kommunestyrene er ansvarlige for grunnskoleopplæringen har de også et ansvar for å lage planer for gjennomføring av seksualitetsundervisningen i skolen, som både er i tråd med gjeldende retningslinjer (f.eks. læreplanverket) og som gjør det enkelt for skoleledelser og lærere å overholde dem i praksis.
Er listekandidatene i din kommune
forberedt på å ta ansvar?
TILTAK
De siste årene har en håndfull by- og kommunestyrer vist at de tar sitt ansvar på alvor gjennom å ta initiativ til tiltak som kan styrke barn og unges tilgang til helhetlig og alderstilpasset seksualitetsundervisning
Deriblant har bystyret i Bergen arbeidet systematisk med å utvikle en konkret handlingsplan for hvordan seksualitetsundervisningen skal organiseres i kommunen. I tillegg til dette har andre kommuner, deriblant Songdalen, ansatt rådgivere med ansvar for å fremme barn og unges tilgang til seksuell helse og rettigheter lokalt.
Det varierer fra kommune til kommune hvordan tiltakene er blitt initiert og hvilken form de tar – men alle har til felles at de lokale styringsorganene har gått i bresjen og prioritert ressurser til å gjennomføre dem.
TA STAFETTPINNEN VIDERE!
Sex og Politikk håper at politikerne som stemmes inn i gjennom årets lokalvalg lar seg inspirere av disse tiltakene og tar stafettpinnen videre til sine kommuner.
Husk: det er deres ansvar!
#LOKALSEKSUALPOLITIKK PÅ SOSIALE MEDIER
Frem til valgdagen vil vi publisere bilder og videoer fra vårt arbeid med å sette #lokalseksualpolitikk på dagsordenen. Bli med du også!
