Sex og Politikk er glade for at regjeringen styrker rettsvernet for transpersoner

Sex og Politikk synes det er gledelig at regjeringen legger til kategoriene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffeloven. Dette vil bidra til å styrke rettsvernet og egenverdet til personer som bryter med kjønnsnormer.

 

Regjeringen vedtok fredag 3. april 2020 å innstille til Stortinget at Norge tilføyer kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i straffelovens § 77 om skjerpende omstendigheter, § 174 om tortur, § 185 om hatefulle ytringer, § 186 om diskriminering, § 264 om grove trusler, § 272 om grov kroppskrenkelse, § 274 om grov kroppsskade og § 352 om grovt skadeverk. Utrykket homofil orientering foreslås endret til seksuell orientering og bifiles rettsvern ble tydeliggjort. Sex og Politikk mener det var på høy tid at disse endringene ble gjort, og bifaller disse viktige endringene.

I 2013 fikk Norge en egen diskrimineringslov som inkluderte diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Disse og andre diskrimineringsgrunnlag ble i 2016 samlet i en ny likestillings- og diskrimineringslov. Disse endringene gjaldt imidlertid bare for den sivilrettslige delen av jussen, men ble ikke reflektert i straffeloven, og riset bak speilet manglet. Med fredagens beslutning lukker regjeringen denne inkonsekvensen og sikrer at de som diskriminerer transpersoner og andre som bryter med normene for kjønn kan få skjerpet straff for de mest graverende formene for diskriminering og hatytringer. Dette er viktig fordi det signaliserer at vi som samfunn ikke aksepterer denne type lovbrudd, og endringen kan bidra til en holdningsendring i befolkningen.

Sex og Politikk mener at kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering henger tett sammen og kan være flytende. Vi er derfor glade for at alle diskrimineringsgrunnlagene blir ivaretatt likt også i straffeloven.