Vi trenger en nasjonal dugnad for å bedre seksualundervisningen

Er seksualitet noe man kan undervise om uten å ha kompetanse?

I den blå-grønne regjeringsplattformen kommer det tydelig fram ønske om bedre seksualitetsundervisning, forebygging av seksuell trakassering i skolen, sikring av LHBTIQ-personers rettigheter og at undervisning om seksualitet og grensesetting skal inn i barnehagene. Dette er glimrende prioriteringer, og Sex og Politikk ser fram til å bidra til å konkretisere disse målene.

Spesielt i disse #metoo-tider ropes det etter større satsing på forebyggende arbeid og seksualitetsundervisning i skolen. God seksualitetsundervisning er en rettighet for barn og unge. UNESCO påpeker i sine oppdaterte retningslinjer for seksualitetsundervising at den er nøkkelen til å bedre generell helse og velvære, øke respekt for menneskerettigheter og likestilling og til å styrke og selvstendiggjøre barn og unge til å leve sunne, trygge og produktive liv.

«Alle» vil ha bedre seksualitetsundervisning, men hvordan? Tre tiltak er umiddelbart viktige og vi deler disse helt gratis med den utvidede regjeringen:

For det første, de ulike sektorene må snakke sammen og samarbeide. Helsesektoren fokuserer på seksuell helse, mens barne- og likestillingsfeltet fokuserer på likestilling, antidiskriminering og LHBTI-rettigheter og justisfeltet på voldtekt og overgrep. Den helhetlige satsingen på seksualitetsundervisning, som inkluderer utdanningssektoren og lærerne, blir borte. Innsats og dialog på tvers, også mellom skolen og skolehelsetjenesten, er helt sentralt.

For det andre, undervisere, helsepersonell og andre som arbeider med barn og unge må få kompetanse om seksualitet gjennom fagutdannelsen, videreutdanning og kurs. Nye formelle kompetansekrav til lærerne har fått stor oppmerksomhet, men da er ikke seksualitetsundervisning nevnt. Er seksualitet noe man kan undervise om uten å ha kompetanse?

Seksualitet er et sensitivt og intimt tema, og det kan være kontroversielt. Derfor trenger lærere i enda større grad kunnskap og trygghet for å gi god seksualitetsundervisning. Forskning viser at lærere i Norge får lite kunnskap om seksualitet i utdannelsen sin. Det undervises i noen grad om naturvitenskapelige fakta og overgrepstematikk, mens den helhetlige, normkritiske og positive seksualitetsundervisningen mangler. I en undersøkelse utført på oppdrag fra Sex og samfunn var bare 13 prosent av lærerne enige i at de i løpet av utdannelsen fikk kunnskap om seksualitetsundervisning som de kunne benytte som lærer, og den eneste videreutdanningen om seksuell helse og seksualitetsundervisning støttes ikke i ordningen for tilskudd. Det påpekes ofte hvor viktig lærerens kompetanse er for læring, og dette gjelder også for seksualitetsundervisning.

For det tredje, seksualitetsundervisning må tydeliggjøres i skolens reviderte læreplaner. I den nye overordnede delen av læreplanen introduseres tre tverrgående temaer. Ett av disse er folkehelse og livsmestring, hvor kjønn og seksualitet inkluderes. I dag ligger seksualitet til KRLE, samfunnsfag og naturfag.

I siste utkast til de nye læreplanene for fag var imidlertid ikke seksualitet nevnt et eneste sted. Med andre ord kan det hende seksualitet ikke lenger er et tema som lærerne skal undervise om når de nye læreplanene trer i kraft i 2020. Sex og Politikk skrev sammen med flere aktører på feltet høringsinnspill på utkastene, hvor vi gir forslag til hvordan dette må endres.

Vi trenger en nasjonal dugnad for å bedre seksualitetsundervisningen. Politikere og byråkrater må sette seg inn i hvilke ressurser og forskning på feltet som fins og handle deretter. Vi i Sex og Politikk utarbeider gratis undervisningsmateriell om seksualitet, Uke 6, som allerede benyttes av over 1/3 av landets grunnskoler. I 2017 ble det lagt fram en ny strategi for seksuell helse, kalt «Snakk om det!». Nå sier vi: Slutt å bare snakke om det; det er på tide å gjøre noe!

Løsningen er der, og den ønsker vi å bidra til.

 

Skrevet av Tor-Hugne Olsen, daglig leder og Marianne Støle-Nilsen, seniorrådgiver i Sex og Politikk

Kronikken stod på trykk i Dagbladet 29. januar 2018.