Norges storsatsing på helsebistand – ikke inkluderende nok

I den første offentlige debatten om Norges nye storsatsing – Global Financing Facility (GFF), kom det fram at Norge gjerne vil inkludere støtte til de mer kontroversielle delene av seksuell og reproduktiv helse og jobbe for å sikre sivilsamfunn som en viktig aktør i satsingen. Samtidig ble det vist til at Norge har vært forsiktig med å fremme disse perspektivene inn i styringsarbeidet og i utviklingen av GFF. Sex og Politikk er bekymret for at GFF ikke blir inkluderende og at det er vanskelig for sivilsamfunn å kjempe for dette på egenhånd. Sex og Politikk overleverte fire anbefalinger til hva Norge må gjøre for å bidra til å realisere egen politikk i denne viktige satsinga.

Under Arendalsuka 2016 arrangerte Sex og Politikk den første offentlige debatten om Norges nye storsatsing innen helsebistand – Global Financing Facility. Hvert år fram til 2020 skal Norge gi 600 millioner kroner til GFF som skal bidra til finansiering av den nye globale strategien for kvinner, barn og ungdoms helse og FNs nye bærekraftsmål. Likevel har initiativet fått lite oppmerksomhet i norske medier og i bistandsdebatten her hjemme. Hva vet vi egentlig om denne nye ordningen? Når man de mest sårbare gruppene? Vil GFF bidra til økt innsats på de mer kontroversielle helseområdene? Hvordan sikres gode mekanismer for ansvarliggjøring som inkluderer sivilt samfunn?

Representanter fra Utenriksdepartementet, Norad og vår søsterorganisasjon AMODEFA i Mosambik satt i panelet og bidro til å utforske og avdekke muligheter og begrensninger. Leder i SRHR-nettverket på Stortinget, Henrik Asheim (H) åpnet debatten ved å understreke viktigheten av helse i norsk bistandspolitikk. Norge må bidra der vi får mest mulig effekt ut av pengene vi investerer og det er nødvendig med et godt samarbeid mellom myndigheter og sivilsamfunn.

Utenriksdepartementet, representert ved seniorrådgiver Åse Bjerke, understreket at GFF er en politisk forpliktelse med mål om å utgjøre en forskjell for kvinner, ungdom og barns helse og er et bidrag for å realisere finansiering av bærekraftsmålene. GFF jobber blant annet for bedre tilgang til prevensjon og for å bedre kvaliteten og tilgangen til helsetjenester. Det er en ambisiøs og innovativ modell, sa Bjerke. GFF skal sikre økt finansiering gjennom både engasjering av privat sektor og å styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser til helse. Det vil bli svært viktig med oppfølging av de involverte landene. GFF er en smart, eskalerende og bærekraftig måte å finansiere utvikling, sa Bjerke.

Fra Norad stilte fagdirektør Ingvar Theo Olsen som bidrar til å utvikle GFF gjennom deltakelse i ulike arbeidsgrupper, sammen med representanter fra andre land, Verdensbanken, sivilt samfunn og enkeltindivider. Olsen sa at bakgrunnen for GFF var å bidra til mål om å redusere fattigdom, ved å dekke store gap i finansieringen. I tråd med Bjerkes innlegg, sa også Olsen at man må sikre at tiltak blir permanente. Slik Asheim understreket, mente Olsen at må vi sørge for å få god effekt ut av investeringene. Vi må klare å nå alle, også de mest marginaliserte og resultatene må følges opp. På spørsmål om Norges villighet til å fremme norsk politikk i dette initiativet, som å sikre støtte til de mer kontroversielle delene av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), blei det vist til at Norge nok har vært mer forsiktig med å fremme egen politikk enn de andre donorene. Olsen understreket videre at sivilt samfunn må bevare sin rolle som vakthund, i tillegg til å være en tjenesteleverandør der det er aktuelt.

Mosambik er et av landene som nå er i gang med å utvikle en forretningsplan for helsesektoren som de håper skal få finansiering gjennom GFF. Sex og Politikk sin søsterorganisasjon AMODEFA Mosambik, spiller en sentral rolle når det gjelder både SRHR-tjenester og pådriverarbeid for bedre tilgang til helsetjenester i landet. Uten mye hell har de prøvd å delta i og følge prosessen med å utvikle forretningsplanen. Santos Simione, daglig leder i AMODEFA, fortalte at sivilt samfunn ikke har blitt inkludert i GFF-prosessen og at de har selv tatt initiativ til å få en plass rundt bordet der diskusjonene skjer. Inkludering må starte fra planleggingsfasen, ikke når implementeringen skal ta til. Sivilsamfunn er tilstede i lokalsamfunn. De vet hvor skoen trykker og hva som må til for å bedre tilgangen på helsetjenester og å endre negative praksiser som diskriminerer. Simione understreket også viktigheten av at ulike departementer er del av planleggingen og samkjører tiltakene, slik som helse og utdanning. Man må tenke helhetlig for å få til gode resultater. Den internasjonale paraplyen International Planned Parenthood Federation (IPPF) har fulgt flere land tett i arbeidet med å utvikle forretningsplaner. Det har vist seg utfordrende å få til en god deltagelse fra sivilsamfunn og å få med mer kontroversielle tiltak, som f.eks. prevensjonsmidler.

Dette var den første offentlige diskusjonen i Norge om GFF. I samarbeid med vår internasjonale paraply IPPF vil Sex og Politikk følge utviklingen av denne satsingen videre med håp om at det kan bli et viktig virkemiddel for å realisere seksuelle og reproduktive rettigheter for alle. Norges økonomiske forpliktelse til GFF gir muligheter for og forpliktelser til å sikre at GFF blir bedre, ikke minst at satsingen bidrar til det overordnede perspektivet i bærekraftsmålene om å «leave no-one behind».

Innspillet fra Sex og Politikk blei oversendt til Utenriksminister Børge Brende. Les hele innspillet her.