Den internasjonale jentedagen: Fra avmakt til makt?

Statistikker for jenters situasjon rundt om i verden i dag, er dyster lesning. Men hvis vi investerer i jenters situasjon, gir dem tilgang til utdannelse, helsetjenester og jobb, vil dette gi enorme gevinster.

Skrevet av: Joar Svanemyr, styremedlem i Sex og Politikk og Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk. Publisert: 09.10.2015.

FN har bestemt at 11. oktober er den internasjonale jentedagen. Den ble markert for første gang i 2012.Dagen skal sette jenters situasjon, spesielt i fattige land, på dagsorden. Temaet for denne dagen i 2015 er » The Power of the Adolescent Girl: Vision for 2030″.

FN organisasjoner, medlemsland, sivilsamfunnsorganisasjoner og privat sektor oppfordres til å sette tenåringsjenter i sentrum for tiltak for en bærekraftig utvikling ved å investere i utdanning, helse, ernæring, beskyttelse mot vold, tidlige ekteskap og kjønnslemlestelse.

Det oppfordres også å fremme lover og politikk for å beskytte tenåringsjenter som er utviklingshemmet, sårbare og marginaliserte, ofre for menneskehandel og seksuell utnyttelse. Det globale samfunns vilje og evne til å realisere tenåringsjenters potensiale kan gjøre dem til kraftfulle og positive endringsagenter som fremmer likestilling og bærekraftig utvikling.

Men det er mye å ta tak i. Statistikker for jenters situasjon rundt om i verden, er dyster lesning. Det er snarere avmakt og sårbarhet enn makt og kraft som er betegnende begreper.

En av tre jenter i utviklingsland blir gift før de er 18 år gamle

La oss komme med noen eksempler.

En av ni (12%) jenter i utviklingsland blir gift før de er 15 år gamle. Både jenter og gutter kan bli gift mens de fortsatt er barn, men globalt er det mye vanligere blant jenter. Av dagens tenåringer er 16% av jenter og 3% av guttene i utviklingsland allerede gift. I Sør-Asia gjelder dette så mye som 25% av tenåringsjentene, og i Vest- og Sentral-Afrika hele 28%. De som blir gift som barn går som regel ikke på skole, og de får flere barn enn de som får vente.

Barneekteskap har ofte katastrofale følger for mange sider av jentenes liv, inkludert deres fysiske, psykiske og følelsesmessige utvikling, og for sosial og økonomiske utsikter. Det er både et folkehelseanliggende og et menneskerettighetsspørsmål. Siden barn som regel ikke kan gi et fritt og informert samtykke til å bli gift, eller når det skal skje, så er det et klart brudd på deres rett til fritt å velge sin partner og tidspunkt for inngåelse av ekteskap. Vi har betydelig dokumentasjon på at barneekteskap fører til svekket helse, dårligere tilgang på helsetjenester, lavere utdanningsnivå, høyere risiko for vold og misbruk, og vedvarende fattigdom.

En jente som blir gift forventes å få barn senest innen ett eller to år. Komplikasjoner knyttet til svangerskap og fødsler utgjør den nest viktigste dødsårsak for jenter i alderen 15-19 år i utviklingsland, etter HIV/AIDS. Over 36 millioner kvinner, som i 2010 var mellom 20 og 24 år gamle, hadde fått sitt første barn før de var 18 år, det vil si at dette hender med 20.000 jenter hver dag.

I utviklingslandene fikk nesten en av fem kvinner i alderen 20 til 24 år et barn før de fylte 18 år, og 3% før de var 15 år. Det er store variasjoner mellom land, og i Vest- og Sentral-Afrika fikk 28% barn før de selv var 18 år gamle. Det er framgang på dette området i Øst-Europa, Sentral- og Sør-Asia, men mer eller mindre stillstand i Afrika, arabiske land og Latin-Amerika.

Manglende likestilling, positive holdninger til barneekteskap, fattigdom, og humanitære og økonomiske kriser, og dårlig tilgang på prevensjon og SRH-tjenester virker sammen og bidrar til at barneekteskap og tenåringsgraviditeter opprettholdes som en stor global utfordring.

Menneskehandel av barn som ofte innebærer seksuelt misbruk, blir omtalt som en raskt voksende og lukrativ geskjeft. 98% av de som er gjenstand for menneskehandel er jenter eller kvinner. En rekke studier har dokumentert at mellom 20 og 40% av kvinner i sexarbeid startet med dette før de ble 18 år gamle. Forskning i India, Nepal, Thailand og Canada har vist at dette øker deres sårbarhet og de er oftere utsatt for vold og HIV-smitte enn de eldre.

Kjønnslemlestelse har også fått mye oppmerksomhet i norske medier. Global er det beregnet at 14,1 millioner jenter i alderen 10-14 år har blitt lemlestet, og at omtrent 3 millioner risikerer dette hvert år.

Veien videre fram mot 2025: Invester i jenter

De siste 15 årene har verden gjort betydelige framskritt i å bedre hverdagen og utsiktene for jenter, både i tidlig og senere barndom. Stadig færre dør før de blir fem år, og mange flere får gå på skole og har bedre ernæring enn hva som var tilfelle for tidligere generasjoner.

Den norske regjeringen opprettholder støtten til utdanning og helse, men skal vi se framgang av betydning på de feltene som er omtalt her, og en frigjøring av de unges potensiale, vil det kreve at Norge og verdenssamfunnet kommer med en markant økning i den målrettede satsningen på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter for de unge, og særlig de unge jentene.

En jente som får tilgang på helsetjenester, herunder prevensjon, utdannelse og jobb, kan bidra til enorme gevinster for hennes familie og samfunn, samt for kommende generasjoner.