Sex på en fredag: Politiske betraktninger av daglig leder Tor-Hugne Olsen

Blogg uke 29 – One down, two to go!

Så ble dette ei historisk uke…… i 12. time. Torsdagens avtale, the Addis Ababa Action Agenda, om framtidig finansiering for utvikling (FFD3) representerer et viktig skritt på veien mot en verden uten ekstrem fattigdom. For de av oss som var privilegerte nok til å være i Addis Abeba, var det ei veldig spennende uke, da avtalen satt langt inne og det var mye fram og tilbake før det 39 siders dokumentet ble vedtatt.

Dette var den første av årets tre store FN konferanser, som til sammen har potensiale til å gjøre forskjell for verdens befolkning, spesielt for verdens fattige. Finansiering for utviklings-konferansen (FFD3) denne uka er den som har fått minst oppmerksomhet, men er på mange måter den viktigste. Den legger mye av grunnlaget for de to neste avtalene: En avtale om nye globale bærekaftsmålene til å erstatte tusenårsmålene skal vedtas i New York i september og den siste forhandlingsrunden om disse starter allerede neste uke. Til slutt skal en global klimaavtale forhåpentligvis vedtas i Paris i desember. Uten at det ligger en finansieringsavtale i bunn ville det blitt vanskeligere, om ikke umulig, å bli enige om disse viktige avtalene.

Norge ledet forhandlingene sammen med Guyana fram til møtet i Addis Abeba, og hadde ikke klart å finne enighet om en tekst. Etiopia overtok ledelsen av forhandlingene denne uka. Ikke overraskende ble globale og mer tekniske spørsmål, særlig relatert til overnasjonal skattlegging dominerende, da mange av konfliktlinjene ligger der. Rollen til privat næringsliv og andre ikke statlige aktører var og viktig for mange. Forholdet mellom de tre konferansene, ikke minst finansiering for utvikling og bærekraftsmålene likeså. Norge holdt imidlertid fokus på hva vi skal oppnå. Hvordan dette skal utrydde ekstrem fattigdom, herunder spesielt finansiering av helse og utdanning. Mandag åpna Utenriksminister Bende og Norge ballet sammen med flere presidenter og Ban Ki-Moon som lanserte det som skal bli en av de største helsefinansieringsordningen noen sinne Global Financing Facility (GFF), til støtte for Every Woman, Every Child, som Kanada har initiert sammen med Norge USA og Verdensbanken. Fondet inneholder mange nye momenter, hvor blandingen av bistand og billige lån, regjeringer og private givere er det som den norske regjeringa framhever. Oppfølgingen av Oslo konferansen om utdanning forrige uke ble markert med en stor høring tirsdag ledet av Sør Korea og Norge, med FNs generalsekretær Ban Ki-moon og statsministre og presidenter fra flere land, inkludert vertslandet Etiopia. Her henviste utenriksminister Brende til GFF og utfordra utdanningssektoren til å være tilsvarende kreativ i tenking rundt finansiering framover. Det var rundt 10 norske sivilsamfunnsdeltakere og vi hadde litt koordinering underveis, blant annet et eget møte med utenriksminister Børge Brende. De andre norske organisasjonene jobbet mye for et nytt internasjonalt skatteorgan, men dette nådde ikke opp i forhandlingene, men var et hovedtema til siste minutt. Et kompromiss med styrking av FNs skattekomite ble til slutt vedtatt.

Jeg deltok i delegasjonen til International Planned Parenthood Federation (IPPF) sammen med syv andre fra søsterorganisasjoner, IPPFs regionskontor og hovedkontoret. For Sex og Politikk og resten av IPPF var hovedmålsettingen å sikre fortsatt fokus på helsefinansiering og at likestillingsperspektivet ble beholdt gjennom forhandlingene og reflektert inn i dokumentet. Helga før selve konferansen møttes frivillig sektor, inkludert IPPF, til et møte hvor vi koordinerte våre krav til sluttdokumentet. I forkant av dette deltok jeg i et Womens Forum hvor likestillingsperspektivene ble reist inkludert rollen til ubetalt arbeid. Også næringslivet møttes til en egen koordineringsevent.

IPPF organiserte vår egen side event hvor fokuset var hvordan sikre at konferansens målsettinger inkluderer kvinner og jenter sammen med den nederlandske ambassaden. Møtet var godt besøkt og fikk mye oppmerksomhet. Sluttdokumentet inneholder mye av det møtet ba om. Selv om delegasjonens medlemmer nok gjerne skulle sett av konferansen gikk lengre i å love omfordeling, konkluderte vi med at avtalen er et viktig skritt framover.

For meg var det viktigste at det ble en forpliktende og framtidsretta avtale. Det er mye som gjenstår før verden blir perfekt, men dette er definitivt et viktig skritt på veien. Likestillingsperspektivet har en framtredende plass gjennom hele dokumentet og finansiering av helse har beholdt de sentrale fokus det har hatt siden tusenårsmålene ble vedtatt i 2000. På teknokolgioverføringsområdet ligger de største nyvinningene, og dette er et særlig viktig område for at Sør skal kunne ta igjen noe av forspranget vårt.

To andre nyheter har denne uka interessert oss spesielt i Sex og Politikk.

FNs menneskerettighetsråd har denne uka diskutert retten til liv, og Sex og Politikk var med på en uttalelse fra mer enn 50 organisasjoner som framheva kvinners rett til liv, særlig gravide kvinners rett til liv. Uttalelsen var spesielt rettet mot et forslag som vil endre definisjonen av at liv starter ved fødselen.

Så til Irland igjen: Onsdag vedtok parlamentet i Irland en ny kjønnsidentitets lov, som gir irlendere rett til å velge kjønn selv. Irland er det fjerde landet i verden til å gjøre dette. Loven deres er ikke ulik den som helsedepartementet sendte på høring her i Norge i forrige måned. Så forhåpentligvis vil vi snart være det landet som blir gratulert som den neste pioneren.

Neste uke skal jeg besøke vår søsterorganisasjon i Malawi slik at også neste fredag vil fokuset i bloggen være Afrika.

God helg!