Sex på en fredag: Politiske betraktninger av daglig leder Tor-Hugne Olsen.
Juni – Pride måneden – er i gang.
I juni 1969 snudde noen transer og andre skam til stolthet ved å jage politiet da de raidet utestedet Stonewall i New York. I mange land markeres derfor Pride i juni måned. Så også i Norge, hvor Bergen denne uka starta årets Pride sesong og leder an som den første av flere byer og tettsteder hvor lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede (LHBT) og mange, mange andre vil marsjere og pynte seg og vise fram sine mest festlige sider. Arrangementene så langt i uka har vært mangfoldige og vist fram mange av Bergens sider, på høylytt bergensk vis. Regnet har det òg.
Bergenserne har imidlertid ikke glemt alvoret og politikken som er opprinnelsen til Pride markeringene. Jeg hadde i går torsdags kveld gleden av å lede et av arrangementene hvor fokuset var på hatkriminalitet i Europa. En viktig og riktig påminnelse om at situasjonen ikke er bare lys. Oddvar Thorbjørnsen fra LLH gikk gjennom situasjonen i Norge og bekymringene rundt at en ikke klarer oppnå like stor andel som anmelder hatkriminalitet som land som det er naturlig å sammenligne seg med som Sverige og Skottland. Amnestys kampanjeleder i EU avdelinga gikk gjennom situasjonen ellers i Europa, med vekt på Hellas, og viste at veien stadig er lang før vi har kommet i mål.
Vi har imidlertid kommet langt. Da jeg sist var invitert til Pride i Bergen i 2000 kunne ingen gifte seg med noen av samme kjønn noe sted. Nå kan vi det i Norge og mer enn 20 andre land. Og i morgen vil mange bergensere marsjere uten at en forventer verken trusler eller vold. Tvert imot ser vi fram mot en veldig livlig gjeng av festklare mennesker. Jeg håper marsjdeltakerne skjenker noen tanker til de som går bokstavelig talt, med livet som innsats, på samme dag. I Kiev, Ukraina som jo har blitt en nær alliert i løpet av de siste månedene, i sin kamp mot Russland, vil noen modige ildsjeler også prøve marsjere. De har ingen flotte politikere fremst i toget sitt, tvert imot har deres politikere vært stille eller negative. Og politiet har vært skeptisk til å stille med beskyttelse. I 2012 og 2014 avlyste de, kun i 2013 har de klart marsjere.
Heller ikke i Norge har veien vært bare lett. Men vi må ikke glemme hvor langt vi har kommet. Ved fjorårets Oslo Pride mente noen at Solveig Horne ikke kunne holde åpningsappellen. Det minte meg på min egen premiere som åpningstaler under Oslo Pride for mindre enn 25 år siden. Undertegnede, den gang i Oslo styret i DNF 48, måtte holde åpningstalen på Pride fordi vi ikke klarte finne en politiker som kunne og ville åpne, selv om de av oss med gode kontakter i vennligsinnede partier som SV og Venstre hadde gjort vårt ypperste. De store partiene var utenkelig. Vi kunne ikke den gangen drømt om at det skulle bli en selvfølgelighet at ledende FrPere skulle si ja til et slikt oppdrag i vår levetid. På onsdag stilte lederen for Islamsk Råd i debatt om homofobia og islamofobia under Bergen Pride. Verden og Norge er i endring!
Neste uke har imidlertid i FNs tusenårsmål og Palestina fokus for oss i Sex og Politikk. Torsdag 11.6. arrangerer vi høydialog på Stortingetsammen med Høyres Henrik Asheim som leder Stortingets SRHR nettverk.
Til sist vil jeg minne våre medlemmer om vårt spennende årsmøte på mandag: Jeg håper å se riktig mange av dere der.
Happy Pride month, hvor dere enn er!
God helg fra Tor-Hugne
