Sex på en fredag: Politiske betraktninger av daglig leder Tor-Hugne Olsen

IPPF Global Gathering, Bangkok

‘Flying start’ har fått en helt ny mening for meg. Jeg trodde jeg visste hva det betydde, helt til jeg begynte i Sex og Politikk. Sex og Politikk er medlem av International Planned Parenthood Federation (IPPF). IPPF er verdens ledende organisasjon for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) med medlemsorganisasjoner i mer enn 150 land. Da jeg begynte i Sex og Politikk fikk jeg beskjed om at IPPF har strategikonsultasjon for alle de daglige lederne i IPPF. Så denne uka har jeg vært sammen med vel 200 internasjonale kollegaer…. i Bangkok!!

Vi har diskutert hvordan vi sammen skal implementere den nye strategien for 2016-2022 som IPPF har vedtatt. Sex og Politikk skal sammen med våre medlemmer diskutere vår strategi på vårt årsmøte den 8. juni i Oslo. Dit kommer Colin Munro, leder av IPPFs strategiavdeling. Dersom du ennå ikke er medlem i Sex og Politikk kan du fremdeles melde deg inn og delta på vårt årsmøte.

IPPF vil de neste årene jobbe rundt 4 hovedmål:

• «Championing rights», hvor endring av diskriminerende lover og å fremme ‘best practices’ er sentralt, inkludert arbeid med likestilling, minoriteter og diskriminering.
• «Empowering communities», hvor seksualundervisning og ungdomsarbeid står sentralt.
• «Serving People», hvor arbeidet for bedra seksuell og reproduktiv helse er sentralt, inkludert arbeid i forhold til abort og hiv/aids. Mange av våre søsterorganisasjoner i IPPF driver klinikker og kvaliteten på tjenestene blir et hovedtema i dette målet.
• «United and per forming» legger vekt på hvordan vi skal styrke organisasjonen, samarbeide bedre, sikre flere støttespillere og aktivister og sikre gode rutiner for vår virksomhet.

I tillegg til selve konferansen har samtaler med kollegaer fra fjern og nær gjort voldsomt inntrykk. Det var en imponerende forsamling som til sammen utførte over en milliard seksuelle og reproduktive tjenester til enkeltpersoner i fjor, fra rådgivning for ungdommer angående prevensjon og seksualitet, til livbergende opprenskinger etter mislykkede aborter. Jeg har spesielt tatt meg tid samtaler med mine kollegaer fra de 12 landene som er foreslått som Norges fokusland for samarbeid og bistand framover.

Samtalene med min nepalesiske kollega, Chandra Bjakta Bista var selvsagt de som gjorde sterkest inntrykk. Som meg har han også akkurat begynt i jobben sin, og hadde akkurat fått ting noenlunde på plass etter det første jordskjelvet før han dro til Bangkok, så kom det et nytt mens vi var der. Familien har mistet et hus, men heldigvis har ingen liv gått tapt, verken i hans familie eller blant organisasjonens 480 (!!) ansatte. En av deres ungdomsledere, Shambhavi Poudel ble i fjor innvalgt som regional leder for det sør-asiatiske SRHR ungdomsnettverket. Sex og Politikk vil få besøk av henne i vinter, så hun kan fortelle om deres fantastiske arbeid mot alle odds til et bredere norsk publikum.

Like dramatiske var mange av historiene til min palestinske kollega Amina Stavridis. Sex og Politikk har invitert Amina til Norge i juni, og under et møte i Stortinget 11. juni skal hun utfordre statssekretær Hans Brattskar på kvinner og SRHR i de bærekraftige utviklingsmålene FN skal vedta til høsten. 12. juni skal vi ha et møte hvor seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i Palestina vil stå på dagsorden. Disse møtene vil annonseres i løpet av de neste to ukene.

Heller ikke min kollega i IPPFs nylig etablerte organisasjon i Sør-Sudan, Isac Bunduki er uten utfordringer. Men med en betydelig startkapital fra IPPF og britene har han fått på plass et kontor og har begynt en viss outreach, men i områder der krigen stadig raser har de foreløpig ikke etablert seg.

Da er situasjonen en helt annen i Malawi, Tanzania, Etiopia og Zambia, hvor etablerte kontorer i tillegg til å tilby seksualundervisning og rådgivning også driver klinikker hvor også seksuelle og reproduktive helsetjenester gis. Noen veldig spennende og lærerike dager i Bangkok.

På hjemmefronten har Sex og Politikk heller ikke stått på latsiden denne uka, som har stått i hivforskningens navn. Vi samarbeider med to organisasjoner som jobber for å utvikle nye verktøy for å forebygge mot hivsmitte, både vaksine og andre verktøy. På tirsdag presenterte Leonard Solai fra IPM – International Partnership for Microbicides forskningsresultater fra IPMs studier i Afrika, hvor det forskers på en vaginalring for kvinner, som har som mål å beskytte kvinner mot hivsmitte. Leonard besøkte også Stortinget hvor han møtte nestlederen i Stortingets SRHR-nettverk: Arbeiderpartiets Stine Renate Håheim. Stine Renate er kjent med IPMs arbeid og fikk en oppdatering på arbeidet med vaginalringen og forventede resultater.

På mandag markerer vi HIV Vaccine Awareness Day sammen med vår andre partnerorganisasjon IAVI – International AIDS Vaccine Initiative. Les mer om denne markeringen og hvordan du kan delta her.

Når en er inne på internasjonale dager, så er jo 17. mai den internasjonale dagen IDAHO – International Day against Homophobia, Transphobia and Biphobia. IPPF bruker et eksempel fra vår indiske søsterorganisasjon som deres markering av dagen. I Norge har vi ingen ambisjoner om å konkurrere med grunnlovsfeiringa, men blant noen av våre søsterorganisasjoner i IPPF markeres dagen. Mange av diskusjonene i Bangkok dreide seg også om rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Vi ble fortalt om to av våre interne nettverk: IPPF+ nettverk, som drives fra IPPF India av en av deres ansatte, og IPPFs Sexual Diversity Network, og vi ble oppfordra til å bli aktive i disse nettverkene.

GRPA, vår søsterorganisasjon fra Guyana, holdt en sterk presentasjon hvor fortalte de hvordan de har endra sitt arbeid til å inkludere LHBT-rettigheter og hvordan dette har gjort organisasjonen mer relevant. I de mer uformelle møtene over en kopp te eller noe annet førte var dette ofte tema. Den nytilsatte generalsekretæren i Haiti, Carine Jocelyn, fortalte at hun har gjennomført opplæring av sine ansatte i LHBT-rettigheter «and some of them were still in shock when I left for Bangkok, three weeks later». Også min kollega i Tanzania Lulu Ng’wanakilala sa klart at dette er vanskelig og et ‘ no go’ area for dem foreløpig. Hun ble imidlertid straks utfordra av sitt naboland Malawis generalsekretær Thokozani Mbendera, som fortalte om deres RFSU-finansierte opplysnings- og påvirkningsarbeid mot «anti-homo»-loven i landet, som de imidlertid dessverre har måttet avslutte, før loven er fjernet. Zambias generalsekretær Edford Mutuma kunne fortelle hvordan han har gitt en midlertidig stilling til Paul Kasonkomona, som ble arrestert i fjor etter at han hadde snakka for fjerning av Zambias «anti-homo»-lov på TV.

Et annet tema som engasjerte var abort. Her ble ikke minst de uformelle diskusjonene om hva en gjør på klinikkene sine der abort fremdeles er ulovlig interessant utover kvelden. Carine fra Haiti var soleklar, de utfører ingen aborter. Andre var mer fleksibel: «Så lenge det er så tidlig i svangerskapet at en kan ha en medisinsk løsning, så er det jo muligheter.» Også det at arbeidet med behandling av komplikasjoner i forbindelse med ulovlige aborter er lovlig, gir muligheter. «Som generalsekretær sier jeg til overlegene som spør: Alle kvinner må skrive under på at det var komplikasjoner i forbindelse med forsøk på ulovlig abort som førte de hit. Så spør jeg ikke noe mere». Diskusjonen som oppsto gikk i alle retninger, men enigheten var stor om at påvirkningsarbeid for å endre lovene må stå høyt på agendaen. Og at lovendring er et virkemiddel særlig viktig for fattige kvinner, de rike får jo sikre aborter på de kommersielle sykehusene som finnes i de fleste land.

‘Flying start’ har helt klart fått helt ny mening for meg etter mine to første uker i Sex og Politikk.

God helg fra Tor-Hugne