Delta i kampanjen «I Decide»

Kampanjen I decide søker å få en million signaturer som skal presenteres til FNs generalsekretær Ban Ki-moon sommeren 2015. Signér her.

Bakgrunn for kampanjen, av IPPF, oversatt av Sex og Politikk 13.05.2014:

Verdens befolkning har for lengst nådd 7 milliarder. Vi deler alle de globale utfordringene, for eksempel trusler om klimaendringer og voksende ulikhet innad i og mellom land. Vi har ikke nådd FNs tusenårsmål om å utrydde fattigsom og samtidig ser man nå en reduksjon i internasjonal bistand i flere land.

I 2000 ble FNs tusenårsmål utviklet og disse forpliktet alle verdens land til å handle for å oppnå målene. Det var enighet om at vi ønsker en verden uten fattigdom, hvor mennesker kan oppnå sitt fulle potensial og hvor helse og utdanning er garanterte rettigheter.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er sentrale for å oppnå denne visjonen fra 2000. Manglende tilgang på reproduktiv helse og rettigheter er både grunn til og resultat av fattigdom. Kun når alle har tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, rett til kroppslig integritet og kontroll over alle aspekt ved egen seksualitet, kan bærekraftig utvikling og likestilling realiseres.

Siden utarbeidelsen av FNs tusenårsmålerklæring i 2000 har landskapet for SRHR endret seg. Midler til global helse for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter har blitt redusert betraktelig. I alle verdens regioner blir jenter og kvinner i større grad berørt av hiv. Økende konservative krefter truer fremkjempede seire for seksuelle og reproduktive rettigheter og setter sikkerhet og velvære for alle på spill, særlig for unge kvinner i fattige samfunn. 57 % (867 millioner) av kvinnene i reproduktiv alder i utviklingsland har behov for prevensjon, det vil si at de er seksuelt aktive men ikke ønsker barn i løpet av de neste to årene. Av disse 867 millioner kvinnene bruker 675 millioner (74 %) moderne prevensjonsmetoder. De resterende 222 millioner (25 %) bruker enten ingen metoder eller tradisjonelle metoder. Ved å møte dette behovet til de 222 millioner kvinnene kan man unngå 218 millioner uønskede svangerskap i utviklingsland, som videre kan unngå 55 millioner uplanlagte fødsler, 138 millioner aborter (hvorav 40 millioner er utrygge), 25 millioner spontanaborter og 118.000 dødsfall.

Millioner av liv har blitt spart og endret på grunn av tilgang til reproduktive helsetjenester, særlig i høy- og mellominntektsland. I mange av verdens regioner er lover nå på plass for å beskytte reproduktive rettigheter og forhindre diskriminering av jenter og kvinner. I dag ser vi den største generasjonen unge vokse opp og vi bør utnytte potensialet til disse fremtidige lederne. De er veldig viktige for å kunne sikre en rettferdig verden med valgmuligheter og god helse for alle.

Vi ønsker en verden hvor alle kvinner, menn og unge har tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester og informasjon, en verden hvor seksualitet er anerkjent både som et naturlig og dyrbart aspekt ved livet og som en fundamental rett, en verden hvor valg respekteres og hvor stigmatisering og diskriminering ikke hører hjemme. Denne visjonen må realiseres innen konteksten av bærekraftig utvikling som søker å møte dagens behov uten å sette på spill fremtidige generasjoners mulighet til å møte sine behov.

Innen 2015 ønsker vi et nytt internasjonalt rammeverk for utvikling som inkluderer seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som essensielle prioriteringer, og vi ønsker særlig:

Et enkeltstående mål på likestilling, kvinners rettigheter og kvinners empowerment

• Inkludert universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, eliminering av vold mot jenter og kvinner og kjønnsbasert vold, rettslig likhet for kvinner, og kvinners like deltakelse i det offentlige liv og i beslutningsprosesser

Universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter under et eget mål på helse

• Dett målet må eksplisitt inkludere seksuelle og reproduktive helsetjenester i det grunnleggende tilbudet av tjenester under målet «Universal Health Coverage».

Likestilling og SRHR er gjennomgående i alle andre mål

• Alle andre mål må ha spesifikke mål som støtter SRHR og likestilling

Alle delmål og indikatorer må være inndelt etter alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, økonomisk kvintil, geografisk plassering, etniske grupper og andre relevante karakteristikker.

IPPF ønsker at myndigheter skal:

• Vedta en inkluderende prosess for å designe en ny internasjonal utviklingsagenda basert på prinsipper om likestilling, respekt for menneskerettighetene, og sosial rettferdighet og hvor alle beslutningstakere, inkludert unge, kan bli hørt.
• Utvikle et inkluderende globalt rammeverk som anerkjenner lands behov for å etablere relevante mål og indikatorer med bakgrunn i befolkningens behov generelt, og særlig med tanke på behov for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
• Etablere mekanismer for ansvarliggjøring og åpenhet når det gjelder disponering av ressurser og når det gjelder resultat. Dette må inkludere deltakelse fra sivilt samfunn.
• Støtte sivilsamfunnsorganisasjoner i å utvikle egen kapasitet for å monitorere implementeringen av de forpliktelsene som er inngått.

Verden har nå den største generasjonen av unge noensinne. Dette er en svært mangfoldig gruppe individer med ulike livssituasjoner avhengig av land og også plassering innad i land. Mange unge har enda ikke fullt ut kunnet utøve sine grunnleggende rettigheter til å velge det livet de ønsker. I mange samfunn har jenter og kvinner lavere status enn menn, som betyr at de har mindre makt over egne liv og beslutninger relatert til helse og seksuelle og reproduktive aktiviteter.

Innen 2020 ønsker vi å eliminere all form for diskriminering mot jenter og kvinner for å oppnå de facto like muligheter for både kvinner og menn.

IPPF ønsker at myndigheter skal:

• Styrke kvinner økonomisk ved å investere i tiltak og program som reduserer byrden på jenter og kvinner, øke tilgang til økonomiske muligheter, redusere kjønnsforskjellene når det gjelder inntekt og yrkessegregering, garantere jenters og kvinners eiendoms- og arverettigheter, inkluderer rettigheten til å eie land, sikre lån osv.
• Utvide utdanningsmuligheter for alle, fjerne forskjeller i tilgang til utdanning på alle nivå, inkludert høyere utdanning, og vedta omfattende seksualundervisning for å eliminere diskriminering mot jenter og kvinner og for å sikre at jenter og kvinner utvikler ferdigheter som trengs for å beskytte seg selv mot seksuelt misbruk, hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner.
• Redusere alle former for vold mot jenter og kvinner, inkludert i konfliktsituasjoner, ved å vedta og håndheve nasjonale lover som forebygger vold og straffer overtredelser, eliminerer tidlig og tvangsekteskap, motarbeide preferanse for guttebarn, og promotere offentlige opplysningskampanjer på disse temaene.
• Respektere, beskytte og oppfylle alle kvinners rettigheter, spesielt seksuelle og reproduktive rettigheter. Skape et godt miljø for utøvelse av disse rettighetene, inkludert lik lønn og full deltakelse i parlamentariske fora og andre beslutningsprosesser.

Alle bør ha rett til å bestemme over hva som skjer med sin egen kropp. Myndigheter må:

• Eliminere vold mot kvinner. 1 av 3 kvinner har opplevd vold, som gjør kjønnsbasert vold til en av de mest gjennomgående brudd på menneskerettigheter. Kvinner som har opplevd vold er mer enn dobbelt så utsatt for dårlig helse som kvinner som ikke har vært utsatt for vold, i tillegg til både psykiske og fysiske helseproblem. De har også økt risiko for å bli smittet av seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert hiv. Ved å investere i likestilling sikrer man samfunn både bedre helse og fremtidsutsikter. Når kvinner kan bestemme over egen kropp, har tilgang til utdanning, beslutningsprosesser og meningsfylt sysselsetting, og kan leve et liv uten vold, vil de ha større muligheter til å delta i utviklingen av sine samfunn. Å adressere grunnleggende årsaker til ulikhet og søke å oppnå likhet mellom kjønn på alle nivå og på alle områder er en måte man kan utrydde fattigdom på.
• Tilby tilgang til trygge og lovlige aborter. Hvert år dør 47.000 kvinner som følger av utrygge aborter og siden 2003 har antallet økt og bidrar nå til 13 % av den totale mødredødeligheten. Restriktive abortlover er ikke forbundet med lavere abortrater, de fører kun til utrygge aborter. Restriksjoner betyr at de som har midler kan kjøpe trygge tjenester, mens de fattige tyr til farlige metoder. De høye kostnadene for å behandle komplikasjoner fra utrygge aborter tvinger kvinner og deres familier inn i enda større fattigdom. I tillegg til risikoen for kvinners liv og helse, kan utførelsen av utrygge aborter føre til fengselsstraff. Å fjerne barrierer for å øke tilgang til aborttjenester vil ha en stor innvirkning på reduksjon av mødredødelighet.

Alle bør ha rett til å bestemme hvem de vil dele livet sitt med. Myndigheter må:

• Eliminere barne- og tvangsekteskap. Selv om 158 land har implementert lover for å øke minstealder for giftemål til 18 år, blir ca. 67 millioner jenter giftet bort før de fyller 18. I 90 % av de 41 landene hvor tidlige ekteskap påvirker mer en 30 % av jentene, har myndigheter uttrykt forpliktelser for å adressere problemet. For å omgjøre forpliktelser til handlinger trengs sivilt samfunn, parlamentarikere, lovgivere og andre beslutningstakere for å implementere tiltak som beskytter jenters og kvinners seksuelle rettigheter og deres menneskerettigheter.
• Styrke rettigheter for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner (LHBT). Diskriminering basert på kjønn er utbredt og mennesker i mange land opplever diskriminering, stigma og vold på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. 76 land har diskriminerende lovgivning som kriminaliserer forhold med personer av same kjønn. Denne lovgivningen kan føre til at mennesker blir arrestert, straffeforfulgt og fengslet. I minst 5 av disse landene er dødsstraff en virkelighet. Diskriminering på noe som helst grunnlagt, inkludert hatkriminalitet, bør elimineres.

Alle bør ha rett til å bestemme hvor mange barn man vil ha. Dette inkluderer:

• Å bestemme hvorvidt man vil ha familie eller ikke, når man eventuelt vil ha barn og med hvem, i tillegg til antall og tidspunkt for man ønsker barn. Lover må anerkjenne familiemangfold, inkludert de familier som ikke er definert av slektsskap eller ekteskap.
• Retten alle har til tilgang til informasjon, utdanning og verktøy som trengs for å bestemme hvorvidt man ønsker barn, og til å fritt bestemme antall barn og tidspunkt for å få barn.
• Alle har rett til å ta frie valg angående reproduksjon og familie, inkludert tilgang til trygge, effektive og rimelige metoder for fertilitetsregulering, reproduktive teknologier og behandlinger.
• Alle har rett til veiledning og andre tjenester relater til reproduksjon, infertilitet og svangerskapsavbrudd, uavhengig av status og innen et ikke-diskriminerende rammeverk, og med barns utviklende kapasitet tatt i betraktning.
• Alle kvinner har rett til informasjon, utdanning og tjenester nødvendig for å beskytte hennes reproduktive helse, trygt morskap og trygge aborter, som er tilgjengelige for alle.

Alle bør ha rett til å bestemme sin egen fremtid:

Seksualitet er en integrert del av personligheten til ethvert menneske i alle samfunn. Seksuelle rettigheter er universelle menneskerettigheter basert på den iboende friheten, verdighet og likhet hos alle mennesker. Fattigdom er både en årsak og en konsekvens av dårlig seksuell helse og ulikhet og ekskludering basert på seksualitet. Det neste rammeverket for utvikling må adressere sammenhengen mellom disse temaene og fattigdom. Seksuelle rettigheter er fundamentale for å oppnå bærekraftig utvikling. Mennesket er den sentrale brikken i utvikling, og det er viktig å etablere et positivt miljø hvor ethvert menneske kan oppnå seksuelle rettigheter, også for å kunne ta del i økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske prosesser for utvikling. Seksualitet vil alltid være et aspekt av menneskers liv.