Barneekteskap ga opphavet til Valentinsdagen
Valentinsdagen ble ikke assosiert med kjærlighet før år 1382 da Geoffrey Chaucer skrev diktet «Fuglenes parlament» for å feire forlovelsen mellom kong Richard II og Anne av Böhmen. «For det var på St. Valentinsdag at alle fugler velger sin make», skrev Chaucer. Det er ironisk at bryllupet mellom Richard og Anne la grunnlaget for det mest moderne symbolet vi har på kjærlighet. Bryllupet var arrangert på bakgrunn av både politiske og praktiske årsaker, og Anne var bare 15 da hun ble giftet bort, trolig med liten bestemmelsesrett over egen skjebne.
Med dette i mente er det passende å tenke på de over 14 millioner jentene under 18 år som giftes bort årlig. Dette tilsvarer nesten 40.000 jenter hver dag. Hvordan kan vi motarbeide barneekteskap?
Selv om barneekteskap er mest utbredt i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, blir mindreårige jenter verden over giftet bort mot sin vilje. Det skjer oftest på landsbygda, men det forekommer også i byene. Felles for alle barneekteskap er at de finner sted i samfunn hvor jenter og kvinner diskrimineres. I disse samfunnene ses jenter og kvinner på som simpel eiendom og de utsettes daglig for en eller annen type vold eller overgrep.
Barneekteskap får enorme konsekvenser for jentenes liv. De tas ut av skolen og blir isolerte fra samfunnet som hjemmeværende slaver. Ofte introduseres de for samleie altfor tidlig og er også sårbare for seksuelt overførbare infeksjoner, som for eksempel hiv. Jentene utsettes ofte for seksuell vold i hjemmet og i noen tilfeller også for menneskehandel og prostitusjon. I noen regioner blir jentene kjønnslemlestet i forkant av bryllupet. Barneekteskap er brudd på menneskerettighetene, og fører ofte til flere brudd på menneskers grunnleggende rettigheter.
Barnebruder er også særlig utsatte for risiko relatert til graviditet og fødsel, da kroppene deres ikke er fysisk ferdigutviklede. Praksisen bidrar sterkt til høy barne- og mødredødelighet, i tillegg til morbiditet som for eksempel fistula. Dersom barnet overlever, blir hun eller han introdusert til en verden med ekstrem fattigdom. Dersom barnet er en jente, er sjansen høy for at hun også vil giftes bort i ung alder.
De ekstreme konsekvensene av barneekteskap strekker seg langt utover det individuelle aspektet. Praksisen utgjør i tillegg en alvorlig begrensing på økonomisk vekst i utviklingsland. Kvinner som gifter seg senere fullfører oftere sin utdanning og har større sjanser til å få jobb og bidra økonomisk i samfunnet hun lever i. Kvinner som får barn senere har større sannsynlighet for å få friskere og mer utdannede barn og kan i tillegg planlegge når og hvor mange barn hun vil ha, ved hjelp av familieplanlegging.
De kulturelle røttene som ligger bak barneekteskap går så dypt at verden til nå har sett liten fremgang når det gjelder å motarbeide praksisen. Med den riktige tilnærmingen, kan vi endre på dette. Vi går nå inn i en kritisk fase i formuleringen av de nye utviklingsmålene som skal erstatte FNs tusenårsmål etter 2015. Det er viktig at motarbeidelsen av barneekteskap prioriteres globalt og dette bør derfor inkluderes i de nye utviklingsmålene. For å få slutt på praksisen trengs en målrettet og målbar tilnærming, i tillegg til synliggjøring av tematikken. Ved å se på de sosiale og økonomiske konsekvensene av barneekteskap, vil man ved ikke å adressere tematikken true oppnåelsen av flere av de nye utviklingsmålene – slik man har sett med de nåværende målene.
Hvis vi ikke endrer tilnærmingen vår, vil praksisen fortsette å ødelegge liv og bremse økonomisk vekst. For de over 14 millioner jentene som fortsatt vil giftes bort årlig, vil Valentinsdagen fortsette å minne de om friheten de ikke har.
