Der barn ikke har det bra, har jenter det verst

Skrevet av: Peter Daatland/Sex og Politikk 07.02.2014

– Vi kan ikke fjerne fattigdom hvis vi overser unge jenter.

Ordene tilhører tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som mener at seks av FNs åtte nåværende tusenårsmål, som nå er inne i sitt siste år, er umulig å oppnå uten å bekjempe barneekteskap.

Barneekteskap hindrer utvikling

I Niger giftes tre av fire jenter bort før de fyller 18 år. Tsjad og Bangladesh følger like bak, og FNs befolkningsorganisasjon UNFPAs liste stopper ikke der: i 41 land er andelen jenter som giftes bort før myndighetsalder høyere enn 30 prosent. Statistikk, tall. Med grusomme konsekvenser: komplikasjoner ved påfølgende graviditet og fødsel er den største dødsårsaken for jenter mellom 15 og 19 år i utviklingsland. Simpelthen fordi barnekropper ikke er modne nok til å presse ut miniatyrer på to-tre kilo.

Når jenter giftes bort og tas ut av skolen, blir det umulig å sikre utdanning for alle. Når unge jenter giftes bort og blir gravide, blir det vanskelig å redusere barnedødelighet og svangerskapsrelaterte dødsfall. Når unge, gifte jenter ikke er i stand til å sikre trygg sex med ektemannen, blir det vanskelig å stoppe spredning av hiv og andre dødelige sykdommer. Og når jentebarn giftes bort og skal sørge for sin ektemann og barn, mister de sin valgfrihet, samtidig som samfunnet mister en ressurs, hvilket gjør det vanskelig å bekjempe fattigdom og ulikhet mellom kjønnene.

Jentebarn som forhandlingskort

Sammenlignet med Niger, er dagens virkelighet i Norge en annen. Men også her har vi en fortid med barneekteskap. For selv om en ekteskapsgrense på 18 år ble innført allerede i middelalderen, var giftemål de viktigste kortene mellom kongeriker og aristokratiske familier i forhandlinger om allianser og territorium. Førstefødte sto høyest i kurs, og alder og aldersforskjell var uvesentlig. I 1286 fikk den norske kongen Eirik Magnusson, som selv ble giftet bort til den skotske kongsdattera 14 år gammel, i stand en avtale om å gifte bort tre år gamle Margrethe, ofte kalt Jomfruen av Norge, til den engelske tronarvingen prins Edvard. Giftemålet ville gjøre jenta til dronning av Skottland og England, i tillegg arvtaker til den ventende tronen i Norge.

Margrethe dør for øvrig på vei til bryllupet, syv år gammel, men det raskt skisserte tilfellet er kun et av atskillige barneekteskap i europeiske kongehus og adelige familier. I dag er det mindre sannsynlig at kronprins Haakon lover bort sin ti år gamle Ingrid Alexandra, men barneekteskap eksisterer stadig i Norge. Utfordringen ligger i å kartlegge problemets størrelse.

Utfordringen ligger i mørketallene

En handlingsplan spesifikt rettet inn mot barneekteskap i Norge eksisterer ikke, men tiltakene finnes. Regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013 – 2016) inkluderer arbeid mot barneekteskap. Store deler av innsatsen er rettet mot forebyggende tiltak, blant annet gjennom minoritetsrådgivere i skolene. Hensikten er å fange opp tvangsekteskap, som ofte blir inngått under opphold i hjemlandet. I enkelte av tilfellene er de berørte under 18 år. Tilbudene er avhengige av at ungdom eller pårørende selv oppsøker hjelp, og mørketallene er potensielt store, da en del giftemål trolig inngås som religiøse vielser – ekteskap som ikke når offentlige registrere.

Ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble ni tvangsekteskap gjennomført i 2013, hvilket tilsvarer tall fra tidligere år. Lyspunktet ligger i at antall henvendelser til minoritetsrådgivere angående frykt for tvangsekteskap gikk kraftig ned, men om tradisjonen er på vikende front eller mørketallene blir større, er derimot vanskelig å bedømme. Å sende et klart signal om at barneekteskap er forbudt ved lov, ikke bare i Norge, men i 158 av verdens land for jenter og 180 land for gutter, er viktig. Med domstolenes hjelp, om nødvendig. «Drammensaken» fra 2005 ble Norges første dom for tvangs- og barneekteskap, og har fått følge av flere dommer.

En verden fri for barneekteskap

Barneekteskap er et brudd på universelle menneskerettigheter. Et brudd som ifølge UNFPA gjentar seg 39.000 ganger hver dag, hvilket vil bety 14,2 millioner nye brudd hvert år om utviklingen fortsetter. Et brudd som ikke anses som et brudd, men en tradisjon, i mange utviklingsland. I en verden fri for barneekteskap vil antall utdannede jenter øke, ulikheten mellom kjønnene minske, dødelighet som følge av tidlige graviditeter og dødelige sykdommer synke, og fattigdomssyklusen bli brutt. Når FNs nye tusenårsmål skal utformes for tiden fram mot 2030, må jentenes velferd sikres. Det er tid for å la barn være barn, og ikke små kvinner.

Utstillingen Too Young To Wed henger i Oslo Rådhus 5. – 16. februar.